God søndag godtfolk.
Nyttårsfeiringen er unnagjort og et nytt år er påbegynt. Tradisjonen tro så kommer det en liten oppsummering av året som har gått her, og litt av et år har det vært. Hadde noen fortalt oss på forhånd hvordan 2020 skulle bli, så hadde vi vel neppe trodd det. Det viser i hvertfall at en vet ikke mye foran seg, og vi mennesker blir ganske små i det store bildet.
Året begynte veldig bra. Siden Setpro hadde feiret 30års jubileum så ble vi ansatte invitert med på en weekend i London i januar, med musical, shopping, god mat og severdigheter. en riktig fin tur ble det. Været viste seg fra sin beste side, og gode opplevelser sto å kø.
Vi hadde vel så smått begynt å høre om dette viruset som herjet Wuhan i Kina, men Kina er jo så uendelig langt borte.
Februar kom, og vi hadde en liten snarvisitt til Ålborg, og da husker jeg at vi tenkte mer på det, for da hadde viruset nådd Danmark, og da merket jeg at en var nok litt mer på vakt, og tenkte at da var det nok bare et tidsspørsmål når det kom til Norge.
Og så kom mars måned, og da braket det løs for fullt, nærmest over natten, med nedstengninger, smittevern, karantene osv.....
Tilværelsen ble snudd på hodet over natta, men jeg tror vi skal være takknemlige for at det ble reagert som det gjorde, for her i Norge har vi sluppet billig så langt, sammenlignet med resten av Europa.
April og påska kom, og den ble spesiell for min del. Min far som bodde på sjukeheimen fikk hjerneblødning, og døde langfredag. Selv om han var gammel og skral i helsa, så er det alltid spesielt å oppleve at de nærmeste blir borte. Og pga smittehensyn så hadde vi ikke kunnet besøke han de siste ukene, men vi fikk anledning til å sitte med han de siste dagene.
Når først det ble som det ble, og han var mindre og mindre ved bevissthet, så er jeg i grunn glad for at det gikk så fort som det gjorde. Han hadde ikke vondt, og slapp å ligge å plages. Men, det er unektelig rart at han ikke er her lenger.
Våren gikk, og samfunnet begynte så smått å åpne opp litt igjen. En begynte så smått å tenke på ferie, og tur med vogna, men de store reiseplanene ble det ikke. Det ble ettpar helgeturer, og så gikk heller ferien med til å flikke på heim og hus. Garasjen fikk ny kledning, og det var endel småprosjekter som ble ferdigstilt.
I høst har det blitt mange fine turer i heia, på både nye og gamle stier. Ikke minst en fin tur til
Lifjell i Telemark.
Det har som sagt vært et meget spesielt år, med både gode og mindre gode dager. så får en ta med seg alle minnene og erfaringene inn i det nye året, og håpe på at det blir et bedre år. Corona må vi nok belage oss på å leve med ei stund til, og det er ikke sikkert vi kommer tilbake til et samfunn som er akkurat som før, men vi får alle gjøre vårt beste, og ta vår del av jobben.
I vinter hadde jeg egentlig begynt å planlegge en ny tur nedover til New Zealand, men, det blir ikke noe i år. Det får heller komme ved en senere anledning. håpet nå er å kunne få til en lengre tur med vogna her hjemme. Nordover kanskje? Vi får se. Jeg fyller jo 60 i år, så da kan jeg ta ut ei ekstra ferieuke, og det kan jo komme godt med evt.
Det var litt om året som gikk, og nå strekker vi oss framover mot det som ligger foran oss.
Ukens kaffekopp kjøpte jeg på Hard Rock Cafe i London. Der har de gode hamburgere :)
Og til slutt:
Å gjøre barn til en del av et familieteam er en viktig del for å avgjøre hva slags voksne de kommer til å bli.
Dr. William Michell og Dr. Charles Paul Conn
vi ses
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar