nye skriblerier....

 Da var det søndag, og tid for litt tanker, og skriblerier. 

Satt og fulgte en konsert som ble streamet på nett her om dagen, og tenkte at det kan jeg jo skrive litt om. 

Det har jo blitt mye musikkstreamet over nett i ymse varianter og innpakning det siste året, siden store folkesamlinger og festivaler ikke har vært gjennomførbart på vanlig måte. Mange har derimot vært rimelig kreative med å finne alternative måter å spre musikken sin, både gjennom lyd og bilde. Og det har vært veldig fint, men det er nå en gang ikke det samme som å være tilstede på en skikkelig konsert. Kjenne stemningen, og ikke minst musikken's vibrasjon. 

De som kjenner meg godt vet at jeg er veldig glad i musikk, og synes det er helt topp å få med seg en konsert, eller fler. Og endel har det blitt opp igjennom åra. Alt fra salmesang, og klassisk pianokonsert i den ene enden, og til heavy metal i andre enden, og alt det fine som ligger i mellom.

Min første konsertopplevelse hadde jeg som 11 åring da pappa tok meg med i Gjøvik kirke på Ten-sing gospel konsert med et band som het Respons. Vi ble plassert 2 meter fra et svært høyttalertårn, og du kan tro vi kjente bassen dirre gjennom kroppen når de dro til skikkelig. Fra den gang har jeg vært solgt. Tror ikke gamlefar opplevde det likedan, hehe.

Det har som sagt blitt mange konserter etter det. Alt fra  intimkonserter med kanskje 15-20 tilhørere, til Zuru night glow på New Zealand med ca 100 000 til stede. Sistnevnte var vel strengt tatt ikke bare konsert, men det var en scene der med et coverband som spilte ABBA-låter hele kvelden. Nå var ikke jeg der for musikken, men heller det spektakulære ballongshowet. Og det var unektelig en spesiell opplevelse å stå der midt i den enorme folkemengden.

Ble spurt en gang hva som er min beste konsertopplevelse, og det er vanskelig å svare på. Det er så mange, men f.eks Dolly Parton var veldig bra. Både det at hun trakterte så mange forskjellige instrumenter, og at hun hadde veldig god kontakt med publikum. Smokie var også en bra konsert, og Keith Austin's Dr. Hook konsert i Evje kirke. Det ble mye mimring tilbake til ungdoms år der. Men en av de aller beste må vel ha vært en lørdagskveld på Skjærgårdsfestivalen. Konserten varte vel en 6-7 timer. Begynte med hip hop fra USA, fortsatte med IONA, progrockband fra Wales med klare trekk fra keltisk musikk, videre DELIRIOUS fra England, og avlsuttet med god gammel bootleg rock og blues fra Larry Norman og Darrell Mansfield. Det var vel ca 8-10 000 ute på sletta, og når hele den gjengen hoppet i takt med musikken gynget bakken ;)

Må forresten ikke glemme A-HA på Sør Arena. Veldig bra. Den siste musikkopplevelsen jeg hadde før en viss herværende pandemi banket på døra var å få oppleve musikal i London sammen med gode kolleger.

Vi var på Thriller. Et fargesprakende show som tok for seg historien til Jackson5 og Michael spesielt.

Jeg har ikke så mange bilder fra konserter. En drar liksom ikke med seg kameraet der, men etter hvert som en fikk seg mobil med kamera ble det jo litt lettere.

Her har vi Rune fra Sarons Dal og Kelly fra Norway Rock Festival i Kvinesdal sentrum. De serverte den ene gamle rockeklassikeren etter den andre. Alt fra bob Dylan til Fleetwood Mac.

Denne karen må vi jo ha med. Kjell Elvis. Fikk et helt annet inntrykk av han når jeg fikk oppleve han på scenen. For en stemme.

Må jo ha med våre "lokale helter", Justified, men Oline Meland i spissen. Flott band som det svinger av.

For ettpar år siden hadde jeg gleden av å få være medhjelper på ettpar konserter som Arild og Anne May arrangerte oppe på gården på Omland. Det var utrolig gøy, og bra med folk. Overskuddet gikk til Dina Stiftelsen som rune Edvardsen driver.

Der hadde vi flere på scenen, alt fra lokale sangere til flere av medlemmene i det svenske tungrock-bandet Jerusalem, som forøvrig idag er faste musikere i bandet til Rune Edvardsen, hvor vi også finner en tidligere trommis fra Luxus Leverpostei. Det svinger av sånt.

Nå sitter jeg i grunn og bare venter på at det skal bli greit å gå på konsert igjen. Har forresten tenkt meg på en i sommer, med Sveinung Hølmebakk. Klassisk sanger som bl.a har sunget i Nordic Tenors. En artig, og dyktig kar som ikke står av veien for litt ablegøyer innimellom alvoret.

Til slutt et bilde av meg og minsten klar for heavy metal konsert i Eiker Scene utenfor Kongsberg. Der delte de ut øreplugger ved inngangen. Et lydnivå som ikke er helt bra for tinnitusen. Men men, artig å ha med seg en gang da.

Nå har jeg sikkert glemt mange gode musikkopplevelser, men har i hvertfall nevnt noen.

Og siden musikk er temaet, så passer jo denne koppen denne uka.

Fra en ikke ukjent gate i London knyttet opp mot et ikke ukjent band, nemlig The Beatles.

Og til slutt:

Hva om vi

vandret i et saktere tempo...

for å lytte til vår kropp, leke med barn,

og - vennlig og uten tidspress

eller agenda - møte blikket til dem vi elsker

og hvile der... Hva om vi tok oss tid

hver eneste dag til å sitte i stillhet?

Jeg tror at om vi gjør dette,

er det ikke mye igjen i verden

som behøver hjelp.

Donella H. Meadows

Vi ses