Heisann, og fortsatt god sommer. Da var jeg hjemme igjen etter min tradisjonelle tur til sommerstevnet i Sarons Dal. Er tur jeg har tatt hver sommer i ganske mange år. Har mistet tellinga, men det er godt over 30 somre jeg har vært der borte.
Nå lurer du kanskje på hvorfor i all verden jeg drar tilbake dit hvert eneste år? Det er jo så mye annet å bruke ferien på. Joda, det er det, men jeg har fått så mange både gode minner, og gode opplevelser der borte at plassen har fått en helt spesiell plass i mitt hjerte. Det har nok mye å gjøre med det spesielt sterke engasjement de har for de svakeste i samfunnet. De har en veldig sterk solidaritetstanke, og driver både et sterkt humanitært arbeid, og et godt misjonsarbeid. Skal gi ett eksempel.https://dinastiftelsen.no/
Dinastifltelsen arbeider for å gi kongolesiske jenter som har blitt utsatt for seksuell vold og tortur et bedre, og meningsfylt liv. Jeg vil anbefale deg å gå inn på linken og lese litt der. Det berører. Dette er bare ett eksempel på hva det jobbes med ut fra Sarons Dal.
For meg personlig er det også godt å være der borte. Jeg får ladet batteriene og får masse gode input i livet, og i år har det vært spesielt godt etter et år som har vært krevende både fysisk og ikke minst psykisk. Jeg føler at jeg reiser hjem igjen styrket og med en ny giv.
Fikk favorittplassen min i år også ;)
Været viste seg også fra sin beste side. Det blir ikke feil det, selv om det ble litt varmt den ene dagen.
Men da var det jo bare å hoppe i bilen og ta turen ut til Lista fyr. Litt sightseeing blir det jo også tid til ;)
En utrolig fin dag ute ved fyret. Smakte forresten for første gang softis med chili. Den kan anbefales. Is med litt sting ;)
Er man på Lista, så må man jo også innom Vanse(lille amerika).
Og der traff vi også på denne morroklumpen, hehe
Ellers er det veldig trivelig å bare rusle rundt på campingområdet og prate med folk. Er endel jeg bare treffer der borte, men som jeg treffer igjen år etter år. Endel mindre med folk i år, enn normalt pga covid. Det var restriksjoner på hvor mange som kunne samles i møtehallen. De hadde er meget godt smittevernsarbeid. Snakker med noen i ledelsen siste dagen, og de var veldig godt fornøyd, ikke minst med at alle de frivillige hadde tatt oppgaven på alvor og fulgt godt opp. Egen teststasjon inne på området der folk ble anbefalt å ta hurtigtester hadde de også.
I tillegg til møter og seminarer ble det i år også plass til 3 konserter. Det var godt å komme på konsert igjen. Kjente godt på det. Fikk med meg Solveig Leithaug m/band, Sveinung Hølmebakk( kjent fra Nordic Tenors) og til slutt Synnøve Aanensen som serverte drivende countryrock fra utescenen siste kvelden.
Så alt i alt har det vært ei veldig inspirerende og styrkende uke som jeg ikke ville vært foruten. Kan faktisk anbefale det for alle, enten man tror det ene, eller det andre, eller ikke tror i det hele tatt(kjenner til flere ikke troende som velger å ta noen dager der borte rett og slett fordi de trives der, ikke minst barna).
Ukens kaffekopp ble kjøpt der borte idag, og er denne med tekst fra en kjent kristen sang.
Og helt til slutt:
Hver og en av oss
vil oppfatte en egen stemme,
en som er unik for oss,
og vi vil alle sammen bli kalt
i hver vår retning.
Så snart vi hører stemmen,
må vi finne motet til å la oss
forene med denne stemmen,
og stole på den veien
den vil lede oss...
Hvis vi svikter i å følge
dens indre kall, vil livet bli
mindre enn det kunne ha vært,
og vi vil aldri helt kjenne fred
og en føllese av full tilfredshet.
Marilyn Barrett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar