God søndag.
Ja, det går som overskriften sier, fort mot Jul. Plutselig er november bak oss, og adventstida er over oss. Jeg ser gjerne på november som en "transportetappe" fram mot adventstida. Det merkes også på været om dagene at vi er i november.
Grått, og vått, og til tider kaldt. Snøen har meldt sin ankomst og. Har du fått på vinterdekkene på bilen/sykkelen? Det er nok på tide nå. Fikk på mine her om dagen. Det føles i hvertfall litt tryggere hvis det plutselig skulle komme ei snøslette i løpet av natta.
Men, det er jo en ting som starter på denne tida, som jeg er interessert i. Vintersport, så da ble en sein frokost inntatt foran tv'n med langrenn fra Beitostølen :)
Hva holder man ellers på med om dagene da? Joda, godt igang med innkjøp av julegaver. Snart ferdig faktisk.
Ligger en haug under her, klar til pakking :p
Har som mål å ha det unnagjort før det verste handlekjøret setter inn. Tenker med gru tilbake på det året hvor jeg trålet Sørlandssenteret på lille julaften for å få tak i de siste 4-5 pakkene. Nei takk. Ikke i år ;)
Og så var det denne julebaksten da. Vi har jo alltid bakt mye her i huset, og det har stort sett fått bein å gå på. inn og ut kaker har vært et lite kjent fenomen her i huset. På det verste passerte vi gjerne 30 sorter til Jul. Ja, du leste rett, 30 sorter, men de siste årene har jeg hatt som plan å redusere det. Vi er jo ikke like mange i huset nå som før, så jeg har faktisk klart å presse det under 15, altså en halvering. Synes ikke det er verst. Og i tillegg redusert porsjonene betraktelig.
Vi velger ut sorter som vi vet blir spist. Ingen vits i å lage opp en haug som ikke blir spist. Baksten i år ble startet i dag, og da begynte jeg med en sort jeg som regel pleier å begynne med. Nemlig krumkaker.
Fikk god hjelp av Victoria. Jeg steikte, og hun rullet. Grei fordeling.
Det var litt fra det lille røde huset oppe på haugen.
Og til slutt en liten morsom historie:
En mamma var ute og gikk tur med datteren sin, Stine, som var fire år.
Stine plukket opp noe fra bakken og puttet
det i munnen. Moren tok det fra henne
og sa til henne at det fikk hun ikke lov til.
"Hvorfor ikke det", spurte Stine.
"Det er fordi den har vært på bakken. Da vet
du ikke hvor den har vært eller hva den har
vært borti, den er skitten og kan være full av
bakterier."
Stine ser full av beundring opp på moren og sier:
"Mamma, hvordan vet du alt dette?"
Mamma tenkte seg raskt om.
"Alle mammaer vet sånt, det er en del av
mammatesten. Det er sånne ting vi må vite,
ellers kan vi ikke bli mammaer."
De gikk stille videre mens Stine tydelig gikk og
tenkte. Plutselig så hun lyset og utbrøt:
"Mamma, nå skjønner jeg det! Hvis man ikke klarer testen, da må man bli pappa..."
Da ønsker jeg dere alle ei fin uke.
Vi ses
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar