Av og til blir man litt "zombie"...

Stusser litt på overskriften?
Har tenkt litt i det siste på om jeg skulle skrive litt om hvordan livet med migrene er. Litt "småfarlig" kanskje å skrive om sine egne helseplager. Kan jo fort bli oppfattet som sytete, en som klager over "hvor fælt" en har det. Det er ikke dette et forsøk på, men heller å prøve å sette litt ord på hvordan jeg av og til har det.
Jeg skal ikke klage, jeg har et godt liv, et greit hus, bor i et bra nabolag med kjekke naboer på alle kanter. Jeg har en flott barneflokk som jeg er utrolig stolt av og glad i.
Men, så tenkte jeg altså at jeg ville skrive litt om de dagene som ikke er fullt så gode. Jeg har siden tidlig på 90 tallet vært endel plaget med migrene. Etter å ha hatt 2 jobber samtidig i noen år, samt stadig diverse styreverv begynte jeg å bli mer og mer klar over anfallene. De begynte å komme ganske regelmessig. Nakken ble stiv og øm, smerter i halve hodet, gjerne en "stikkende ring" rundt det ene øyet, og kvalme. Ettpar fellesnevnere i forkant av anfallene som jeg fort la merke til var: for lite søvn, og stress. Noe som legene etterhvert også kom fram til kunne trigge migrene.
De aller fleste anfall er ikke voldsomme hos meg, heldigvis. Da holder det å ta en migrenemedisin, og så klarer en greit å fullføre en dag på jobben, men når en kommer hjem blir en gjerne liggende på sofaen, for å komme til hektene igjen.

Og av og til er anfallet av en sånn art at en havner her hele dagen, man blir litt "zombie".
Det som skjer er at en blir utrolig var for lys,lyd og bare det å tenke kan bli problematisk. En får liksom ikke hjernen til å fungere. Så etter hvert begynner kroppen å verke overalt, og en blir utrolig sliten, og alt blir satt på vent.
Men, som sagt så er det heldigvis ikke ofte jeg har det så kraftig. Som regel klarer jeg å fungere brukbart gjennom dagen, så jeg har all sympati for de som stort sett sliter med kraftige anfall.
Siden jeg har migreneanfall ca 4-6 ganger pr måned så har jeg etterhvert prøvd å kartlegge litt for å se om jeg kan finne ut hva som er med på å trigge migrene hos meg, og noen faktorer har jeg funnet. For lite, og for dårlig søvn er en. Jeg må ha en strukturert døgnrytme har jeg funnet ut. Opp tidlig, og ikke altfor seint i seng.
Sjokolade har jeg blitt nødt til å kutte ned på ( den var vanskelig, hehe). Det går greit å spise litt sjokolade tidlig på dagen, men på kvelden bør jeg holde meg unna. Jeg pleide tidligere å ha endel sjokolade å kose meg med på lørdagskvelden. Jeg funderte veldig ei stund på hvorfor jeg så ofte var "ødelagt" på søndagen. Jeg drikker ikke, så det var ikke grunnen, men da jeg prøvde å kutte ut sjokolade så våknet jeg frisk og opplagt. Jeg har testet det ut ved å av og til prøve å spise sjokolade igjen, men da blir jeg dårlig neste dag. Kanskje noe å teste ut hvis du som leser dette opplever det samme.

Jeg var tidligere tekniker på Radio Evje, og jeg satt en periode i sekreteriatet for håndballen i Otrahallen. Dette var aktiviteter jeg valgte å kutte siden de så og si alltid endte i migrene. Jeg har også etterhvert blitt flinkere til å si nei når noen vil ha meg inn i styre og stell rundt forbi. Litt kjedelig i grunn, for det er mye gøy og spennende i å være med rundt forbi, men når kroppen sier nei, så gjør den det av en grunn.
En må lære seg å leve livet deretter, og å fokusere på det som er viktigst, og så får en heller velge bort andre ting. Det kan koste litt, men er utrolig viktig. 

Dette var som sagt ikke et forsøk på å klage, men heller å fortelle litt om hvordan det kan være å ha migrene.

Ønsker alle en fin søndag videre

vi ses