Kan jeg få by på en bolle?

Sitter og nyter morgenkaffen og ser ut på snøen som falt igår. Det var vel fastelavnsria som rådde grunnen i går. Kjenner egentlig at jeg er ganske klar for vår nå, men vi må vel fortsatt regne med mer snø tenker jeg. Er jo fortsatt bare i februar.

Idag er det fastelavnsøndag, og bollene er selvfølgelig klar, med ymse fyll.
Vi satt noen på jobben her om dagen og begynte å snakke om fastelavn, og spørsmålet kom opp, om hva det egentlig er for noe. Det ble pratet litt rundt det, og dager som blåmandag, askeonsdag og fetetirsdag ble nevnt. Alle var enige om at det hadde noe med faste å gjøre, men der stoppet det. Husker jo at vi lærte om fastelavn på skolen, men jeg kom fram til at det kanskje var på sin plass å "oppdatere" kunnskapene litt. Det er jo tross alt en av våre gamle tradisjoner, så jeg satte meg ned for å finne ut av det.

Fastelavn er innledning til fasten som starter 6,5 uke før påskedag. Fastelavnstradisjonene er egentlig en blanding av gamle hedenske skikker og religiøse skikker. Fastelavnsøndag blir også kalt fleskesøndag, og sammen med blåmandag skulle man da i følge tradisjonen spise fet mat. Tirsdagen, som kalles hvitetirsdag skulle man spise "hvit" mat, som egg, melkemat og melmat. Fastelavnsbollene er sannsynligvis en etterlevning fra denne dagen. Denne dagen skulle man spise 7 måltider. Onsdag, eller askeonsdag var det slutt på moroa, for da begynte fasten som skulle vare fram til påskedag. Da var all fest og moro, og ekteskaplig samliv bannlyst. Man bakte gjerne brød med like deler mel og aske, og gikk gjerne til kirke med aske i håret.

I mange land markerer fastelavn avslutningen av karneval. Man mener ordet karneval kommer av det latinske carne vale som betyr "farvel til kjøttet". Farvel til kjøttet betyr ikke bare det man spiser, men også farvel til alle kroppslige nytelser. Karneval er som kjent masse fest, moro, dans og utkledning, og det hele avsluttes askeonsdag. Som for eksempel karnevalet i Rio. Festen skulle vare i tre dager til ende, I enkelte land avsluttet man festen med å spenne nakne jomfruer foran plogen og pisket de med riset, eller "livskvisten" for å vekke fruktbarheten. Derav tradisjonen med fastelavnsris.
Dette skulle på en måte markere overgangen fra vinter til vår, og både bruken av riset, og alt ståk og leven under festen skulle i følge tradisjonen vekke naturen opp fra vinterdvalen.

Idag er det vel mest bollene og riset som kjennetegner fastelavn her på berget, men tradisjonen med karneval er i ferd med å ta seg opp igjen mange steder.

Dette var litt av det jeg fant om fastelavn.

Da ønsker jeg alle en fin fastelavnsøndag, med VM på ski i Lathi på tv'n, og gode boller til kaffen.

Vi ses